Kort innføring i slektsgransking
Start først med å spørre ut dine foreldre, besteforeldre eller andre eldre slektninger. Hvis du har besteforeldre i live kan du ofte få tak i både navn og personalia til dine tipp-oldeforeldre, kanskje tipp-tipp-oldeforeldre. Foruten fødsels og dødsdato bør du notere ned alt de forteller om hver enkelt. Få med hvor de giftet seg, hvor de bodde, hva de levde av og eventuelt om eiendeler knyttet til næring og lignende. Om du ikke får bruk for dette akkurat nå kan jeg garantere at opplysningene blir riktig hyggelig å ta fram om noen år.
Når dette er gjort bør de forsøke å finne ut om det er utgitt slekts- eller gårdshistorie for de områdene de har bodd. Henvend deg til nærmeste bibliotek eller historielag (eller en slektsgransker). Finnes slike utgivelser bør de studeres grundig.
Neste skritt er kirkebøkene. De finnes
på mikrofile for hele landet fram til omkring 1920. Via nærmeste bibliotek kan du låne mikrofilmer fra fylkesbibliotekene for de områdene og den tidsperioden du trenger (en kirkebok strekker seg vanligvis over 10 - 20 år. Du må selvsagt forholde deg til gotisk skrift, men sen 1800-talls skrift er enkel å forstå og resten kommer etter lesetrening. Det finnes gjerne litteratur om gotisk skrift biblioteket.Nøkkelen til å komme en generasjon bakover i tid er vigselsopplysningene. Når et par giftet seg står brudeparets fødested, eventuelt prestegjeld, samt deres respektive fedre oppført. Gå da videre til å finn hver enkelt av brudeparet i dåpsregisterert. Der står også morens navn. Nå har du både mora og faren, og du kan søke etter deres vigselsdato.
Når en kommer tilbake til begynnelsen av 1800-tallet gir kirkebøkene ikke så mange detaljer. Ved vigsel er for eksempel fedrene ikke nevnt. En må da ta i bruk for eksempel folketellingen for 1801 hvis de er født før dette året. Men det nyttigste er å benytte skiftene. En stor del av befolkningen fra 1700-tallet og utover er nevnt i ett eller annet skifte. Men problemet er at det generelt ikke finnes registre hvor en kan gå inn å søke etter enkeltpersoner. Et unntak er imidlertid Salten og Ofoten. Her har en del medlemmer i DIS Salten utført et formidabelt arbeide. Alle skiftene mellom 1713 og 1878 er lagt inn i en database, og for en billig penge kan en kjøpe en CD til eget bruk. Et glimrende foretak som svært mange har gjort seg nytte av.
Du bør anskaffe det en slektstavle, og for øvrig godt med papir. Helst løsbladsystem. Har du PC finnes flere gode slektsprogram som du kan bruke til å holde orden på det du har. Ellers kommer du langt med en slektstavle, en brevordner med løsblad og et lite kartotek (for å angi hvor hver enkelt medlem er omtalt). Når du kommer noen generasjoner tilbake får du fort mange personer å forholde deg til. Du ha 64 tipp-tipp-tipp-oldeforeldre og det dobler seg for hver generasjon.