Asbjørn Lind

Jeg er født på Ytre Styrkesnes i Sørfold kommune i 1945 hvor jeg også vokste opp. Flesteparten av de som bodde der drev kombinert fiske og småbruk. Under oppveksten deltok jeg som normalt på den tiden både på gården og på fiske. Etter at jeg ble konfirmert var jeg med far min på rekefiske i to år før jeg fortsatte på skole. Etter endt skolegang fikk jeg snart jobb i forsvaret hvor jeg hadde en stabil og meningsfylt jobb frem til jeg ble pensjonist i 2005.

Min første befatning med slektsgransking var da jeg som 13-åring fikk lov å skrive av en slektstavle som var blitt utarbeidet med min farfar som hovedperson. Denne tavlen var det tydeligvis feil i, og den omfattet jo også kun 1/4 av mine forfedre. Men jeg skulle bli dobbelt så gammel før interessen ble vakt såpass at jeg selv startet granskinger.

Hvordan fikk jeg så denne interessen? Påvirkning, arvelig belastet? Kanskje begge deler. Min mor var svært opptatt av folk og slekter. Hun kjente sine forfedre flere generasjoner bakover, og holdt god orden både på sine 3-menninger og de fleste av sine 4-menninger. Hun var også sterkt opptatt av barn, og kjente utrolig godt til fødsels-år og -dato på folk i bygda. Hun var et levende leksikon på det området. Min far var nok mer generelt historisk interessert. Han fattet stor interesse for utgravninger og funn fra forne tider, og ble fort oppglødd når jeg tok opp slike tema. Og da Rørstad kirke ble restaurert på begynnelsen av 1960-tallet var han mer enn velvillig da jeg antydet at jeg ønsket å se kirken under restaureringen. Han satte meg i land ei helg, og dette besøket ble et minne for livet for meg. Men som årene gikk tok etter hvert andre interesser over, og ikke før i 1972, da jeg var vel etablert som familiefar, begynte jeg å interessere meg for lokalhistorie og slektsgransking igjen.

Etter å ha forvisset meg om at ingen slektsgransking var utført eller på gang for hele gamle Folden prestegjeld, startet jeg så smått innhenting av kilder fra offentlige arkiv. Folketellingen i 1865 og 1801 ble nøye studert, og disse to dokumentene var også mine første "lærebøker" i gotisk skrift. Spennende og utfordrende, og det tok ikke lang tid før jeg var fullstendig hektet. Ikke mange slektsbøker var laget i distriktet, men M.B. Hansen hadde utarbeidet slektsbøker for både Beiarn og Steigen. Jeg falt for hans oppbygging av familier med egne familienummer og med referanser familiene imellom. Jeg adopterte hans opplegg nesten 100%, og har brukt dette i mine tre slektsbøker. Og tilbakemeldingen har vært udelt positivt akkurat her.

Jeg drev slektsgranskingen for meg selv til i 1976/77 da jeg var kommet så langt at jeg begynte å sysle med tanken om egen bok. Sørfold kommune ble kontaktet, og samarbeide kom snart i gang. Kommunen tok på seg å gi ut verket, og i 1982 gikk "Slektsbok for Sørfold" i trykken.

Men slektshistorien er bare en flik av historien. Den viser bare forbindelsene tilbake i tiden. Det var derfor av stor interesse å forsøke å få litt "kjøtt på beina" til alle tørre navn og datoer som ble presentert i slektsboken. I 1983 inngikk jeg derfor en samarbeidsavtale med Sørfold kommune om utarbeidelse av gårdshistorie for kommunen. Planene ble godkjent, og arbeidet ble satt i gang. Imidlertid gikk jeg "svanger" med ytterligere en slektsbok, nemlig tidligere Nordfold kommune. Jeg hadde gransket slektene der fram til år 1900, og det var derfor "bare å gjøre ferdig de siste 80 årene". Jeg tok på meg dette arbeidet og i 1985 ble den gitt ut på eget forlag. Nå hadde jeg frie hender til å konsentrere meg om gårdshistorien, og det første bindet ble gitt ut i 1996. Så fulgte de to siste bindene i 1997 og 1998. Utarbeidelse av gårdshistorien tok faktisk 15 år, men så var jo dette kun en hobby. Når jeg ser på dette i dag er jeg svært takknemlig for den tålmodigheten Sørfold kommune viste meg ved å la meg arbeide i fred. Ikke hørte jeg et ord som kunne tolkes som masing eller spørsmål av typen "kommer ikke boken snart".

Men hva med Kjerringøy? Området hørte jo også til "Folden prestegjeld" i gammel tid. Jeg tok derfor mål av meg til å gi ut et avslutningsverk for det gamle prestegjeldet. Årtusenskiftet var da like om hjørnet, og tanken om å fullføre slektene for både Kjerringøy, Nordfold og Sørfold modnet snart. Boken ble gitt ut høsten 2000 og omfattet alle slektene for Kjerringøy fra 1600-tallet og opp til år 2000, samt et lite tillegg for Nordfold 1985-2000 samt et tillegg for Sørfold kommune 1963-2000.

Slektsgranskingen har vært en hobby i alle år. Det betyr kvelds- og helgearbeide, noe familien i høyeste grad har merket. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg til tider har vært "en smule" usosial. Spesielt den siste tiden foran utgivelse av bøkene. Når utgivelsestidspunktet er bestemt kommer tidspresset inn med full tygde. Det blir gjerne til at normale huslige gjøremål, forefallende arbeide, hjelp til ditt og datt, ikke kommer på tale. Bokutgivelsen kommer i både 1. og 2. rekke. Alt annet må ligge. Da er det godt å ha en kone som Elsa, tålmodig og forståelsesfull. Både Slektsbok for Sørfold (1982) og Slektsbok for Nordfold (1985) skrev hun hele manuskriptet til. Det var før EDB-alderen, da manuskript måtte skrives på en vanlig skrivemaskin. Hun hadde imidlertid gode ferdigheter her, men det tar likevel noen timer å skrive 1000 sider. Og det med småunger omkring seg!